Butterflyventiler kan klassifiseres på ulike måter basert på ulike dimensjoner, som struktur, tetningsytelse og aktiveringsmetode. De tre vanligste klassifiseringene og deres tilsvarende typer er som følger:
1, Klassifisering etter forseglingstype (en av de mest sentrale kategoriene)
•Myke-spjeldventiler
￮Tetningsparet er sammensatt av et elastisk materiale (som gummi, teflon, etc.) og metall. Forseglingen oppnås gjennom deformasjon av det elastiske materialet,som resulterer i utmerket tetningsytelse(lekkasje er vanligvis mindre enn eller lik 0,01%). De er egnet for bruk med ikke-korrosive medier som vann, luft og olje, men med høye lekkasjekrav.
￮ Ulemper: Begrenset temperatur- og trykkbestandighet (gummitetninger har generelt en temperaturmotstand på mindre enn eller lik 120 grader, teflon mindre enn eller lik 200 grader), og de er utsatt for korrosjon fra medier som sterke syrer og alkalier.
•Hard-forsegler sommerfuglventiler
￮Tetningsparet er sammensatt av metall og metall (som rustfritt stål og støpt stål). Presisjonsbearbeiding sikrer en tett passform mellom tetningsflatene. De tilbyr sterk temperatur- og trykkbestandighet (temperaturer opp til 425 grader og trykk opp til PN40 og høyere), noe som gjør dem egnet for bruk med høy-temperatur, høyt-trykk og korrosive medier som damp, kloakk og sure og alkaliske løsninger. Ulemper: Tetningsytelsen er litt dårligere enn myke tetninger (lekkasje er vanligvis mindre enn eller lik 0,1%), og høyere maskineringspresisjon er nødvendig.
2, Klassifisering etter strukturell type (Basert på platetilkoblingsmetode)
• Sentrert spjeldventil
￮ Skivens rotasjonsakse er plassert på senterlinjen til strømningsbanen. Når den er lukket, kommer skiven helt i kontakt med ventilsetet, og oppnår en tetning. Denne enkle strukturen og lave kostnaden er fordelaktig, men fordi skiven utsettes for betydelige slagkrefter fra media, er den egnet for rør med lavt-trykk og liten-diameter (vanligvis DN mindre enn eller lik 200 mm), slik som vannforsyning og avløpsrør i boliger.
•Eksentriske sommerfuglventiler
￮Diskens roterende akse er forskjøvet fra midten og kommer i forskjellige eksentriske konfigurasjoner (som enkelt, dobbel og trippel eksentrisk):
￮Enkel eksentrisk: Aksen er forskjøvet fra tetningsflaten, noe som reduserer friksjonen mellom skiven og setet og øker levetiden. Egnet for bruk med middels og lavt trykk.
￮Dobbel eksentrisk: Aksen er forskjøvet fra både midten og tetningsflaten, noe som reduserer friksjonen ytterligere og gjør åpning og lukking enklere. Allment anvendelig.
￮Trippel eksentrisk: Basert på den doble eksentriske konfigurasjonen, er en vinkelforskyvning lagt til for å oppnå "null friksjon" åpning og lukking mellom skiven og setet. Dette er hoveddesignet for hard-tettende sommerfuglventiler og er egnet for høyt-trykk, høy-temperatur og stor-diameter
rørledninger (DN større enn eller lik 300mm).
3, Klassifisering etter kjøremetode (Basert på driftsmetode)
￮Manuelt betjent via et håndhjul, håndtak eller snekkegirmekanisme. De har en enkel struktur og lav pris, noe som gjør dem egnet for bruk med liten-diameter og lav-frekvens (som for eksempel vedlikehold av små rørledninger og sivile ventiler).
￮Drevet av en elektrisk aktuator (motor-drevet gir/turbin), muliggjør fjernkontroll og automatisert drift, tilbyr høy presisjon (i stand til å regulere strømning), og er egnet for store rørledninger og automatiserte systemer (som industrielle produksjonslinjer og kommunale vannforsyningssystemer).
￮Drevet av en pneumatisk aktuator (sylinder-drevet), gir de rask respons (korte åpnings- og lukketider) og er egnet for brennbare og eksplosive miljøer (ingen risiko for gnister) eller forhold som krever rask veksling (som nødavstengning av kjemiske rørledninger).
I tillegg til de tre kategoriene nevnt ovenfor, kan sommerfuglventiler også kategoriseres etter kaliber (liten/middels/stor) og materiale (støpejern, rustfritt stål, etc.). Valget av type i faktisk bruk bør være basert på medieegenskaper, trykk og temperatur, og driftskrav.
